Slik velger du sjakkur: den praktiske guiden

Et sjakkparti endrer ansikt så snart man setter et sjakkur ved siden av brettet. Tiden blir en ressurs som skal forvaltes, på lik linje med brikkene: man lærer å ikke bruke for lang tid på et opplagt trekk, å spare minutter til de kritiske øyeblikkene, og de «uendelige» partiene forsvinner. Da gjelder det å velge riktig modell. Mekanisk eller digitalt, med eller uten inkrement, enkelt eller programmerbart: her er holdepunktene for å velge riktig.

Hva brukes et sjakkur til?

Et sjakkur (man sier også klokke eller timer) samler to tidtakere i samme kabinett, én per spiller. Når du har gjort trekket ditt, trykker du på knappen din: tiden din stopper og motstanderens starter. Den hvis tid går ut, taper partiet, bortsett fra unntak i regelverket (for eksempel hvis motstanderen ikke har nok materiell til å sette matt).

Utover konkurranse er sjakkuret et fantastisk treningsverktøy: det lærer deg å bestemme deg, å takle press og å gjøre partiene i familien mer rettferdige, for eksempel ved å gi den mest erfarne spilleren mindre tid.

Mekanisk eller elektronisk?

Det mekaniske sjakkuret

To skiver med visere, en mekanisme som skal trekkes opp og et lite flagg som faller når viseren når akkurat timen: det mekaniske sjakkuret har en uomtvistelig sjarm. Til gjengjeld kjenner det bare én modus, enkel nedtelling, og er mindre presist å lese de siste sekundene.

Det elektroniske sjakkuret

De digitale modellene viser tiden på sekundet (noen ganger tidels sekund), husker det valgte tempoet og håndterer fremfor alt inkrement og forsinkelse, som har blitt normen i de fleste konkurranser. Til klubbspill, eller bare for å variere tempoet hjemme, er et elektronisk sjakkur i dag det mest allsidige valget. Derfor er alle sjakkurene i utvalget vårt digitale.

Fischer-inkrement, Bronstein-forsinkelse: forstå modusene

Modus	Prinsipp	For hvem?
Enkel nedtelling	Hver spiller har en fast tid til hele partiet.	Oppdagelse, vennskapspartier
Inkrement (Fischer-bonus)	En fast tid legges til etter hvert trekk (for eksempel 2 sekunder).	Lyn, hurtig og lange partier i klubb
Bronstein-forsinkelse	Etter hvert trekk får man tilbake tiden som faktisk ble brukt, innenfor en fastsatt forsinkelse: man kan aldri vinne tid.	Spillere som vil unngå sluttspill som spilles «på sekundet»
Enkel forsinkelse	Uret venter noen sekunder før det begynner å telle ned.	Variant nær Bronstein
Byo-yomi	Når hovedtiden er brukt opp, må hvert trekk gjøres innenfor en fast periode.	Go og japanske partier, trening

Inkrementet, som Bobby Fischer fant på, har endret sluttspillene i dypet: siden noen sekunder legges til for hvert trekk, er man ikke lenger tvunget til å flytte brikkene hulter til bulter for å unngå at flagget faller. Forsinkelsen, knyttet til navnet David Bronstein, har samme mål med en litt annen logikk: den beskytter den som har dårlig tid, uten å la vedkommende samle opp tid.

Betenkningstid, i generelle trekk

Et tempo skrives ofte som «minutter + sekunder i inkrement»: 3+2 betyr 3 minutter per spiller og 2 sekunder lagt til for hvert trekk. Grovt sett skiller man mellom tre grupper:

• Lynsjakk: noen få minutter per spiller, opptil omtrent ti. Spektakulært, nervepirrende, ideelt for moro blant venner.
• Hurtigsjakk: i størrelsesorden 15 til 30 minutter per spiller, ofte med inkrement. Et godt kompromiss for å trene seriøst på rimelig tid.
• Langparti: én time eller mer per spiller, ofte med inkrement eller en andre tidsperiode. Det er tempoet i de «lange» turneringene.

De nøyaktige grensene mellom disse gruppene settes i forbundenes regelverk og kan endre seg: hvis du forbereder deg til en konkurranse, bør du alltid sjekke tempoet arrangøren har oppgitt.

Kriteriene for å velge riktig

• Tilgjengelige moduser: uten inkrement hvis du bare spiller i familien, med bonus og forsinkelse hvis du spiller eller har tenkt å spille i klubb.
• Forhåndsinnstillinger: et sjakkur med programmerte tempoer sparer deg for å stille inn alt for hånd før hvert parti.
• Lesbarhet: en stor skjerm, og gjerne visning av tidels sekunder, hjelper enormt i jevne sluttspill.
• Knappene: en vippekontroll eller store knapper med tydelig respons er lettere å finne uten å løfte blikket fra brettet.
• Strømforsyning: sjekk antall batterier og om de følger med.

Hvilket DGT-sjakkur til hvilken spiller?

For å begynne: enkelt og greit

DGT 1001 noire har nedtelling og opptelling, uten bonus eller forsinkelse, med to store knapper øverst. Ideelt for å oppdage spillet med sjakkur i familien. Hvis du allerede vil ha inkrement, legger DGT 1002 Bonus til ekstra tid etter hvert trekk i et like kompakt format.

For å bli bedre i klubb

DGT 1500 bleue håndterer forsinkelse og bonus, lar deg stille inn tiden for hver spiller separat og viser tidels sekunder. DGT 2010, med de karakteristiske blå knappene, har 22 forhåndsprogrammerte tempoer, Fischer-bonus, Bronstein-forsinkelse og byo-yomi.

For leskomfort

DGT 2500 utmerker seg med den store skjermen på 174 × 32 mm, vippekontrollen og avanserte funksjoner: bonus, forsinkelse, flere perioder og trekktimer.

Vanlige spørsmål

Hvilket sjakkur bør jeg velge til et barn?

En enkel modell med store knapper og en godt lesbar skjerm er mer enn nok til å begynne med. Man går over til et sjakkur med inkrement når barnet spiller sine første turneringer.

Kan man bruke et sjakkur til andre spill?

Ja, så lenge det er et spill for to spillere som spiller på skift. Noen av sjakkurene våre nevner for øvrig go eller xiangqi i spesifikasjonene.

Bør man alltid spille med inkrement?

Nei, men det anbefales sterkt så snart partiene blir seriøse: inkrementet hindrer at et godt spilt parti tapes bare på tid.

Konklusjon

For å spille i familien holder en enkel modell; til klubb og turneringer bør du prioritere inkrement, forsinkelse og god lesbarhet. Sammenlign moduser, skjermer og forhåndsinnstillinger i kolleksjonen vår av sjakkur, levert gratis innen 3–5 virkedager.